78 dager med kaos i USA: Fra valg til riksrett
forrige
fullskjerm neste
78 dager med kaos i USA: Fra valg til riksrett
Det amerikanske presidentvalget ble langt mer dramatisk enn man kunne forestille seg. Nå stilles president Donald Trump for riksrett for andre gang i sin presidentperiode. Hva har egentlig skjedd siden 3. november?
Publisert: 20. januar
I store deler av 2020 ble det samme budskapet gjentatt gang etter gang: «Dette er det viktigste valget i historien».
- november skulle amerikanerne velge sin president for de fire neste årene, og selv med et komplisert valgsystem, høres det enkelt ut. Men enkelt skulle det ikke bli, og dramatikken i etterkant av valget har kommet i bølge etter bølge, som toppet seg 13. januar – én uke før innsettelsen av valgvinner Joe Biden.
Men hva har egentlig skjedd?
PRESIDENT: Donald Trump. Foto: MANDEL NGAN / AFP / NTB
- november
Det kåres ikke noen vinner på den amerikanske valgdagen, men Joe Biden sier på valgnatten at han mener det ser lovende ut.
Donald Trump erklærer på sin side langt på vei valgseier, samtidig som han kommer med anklager om at Demokratene prøver å «stjele valget». Allerede et drøyt halvår før valget, kom Trump med påstander om valgfusk i forbindelse med poststemmer.
Se Trumps tale fra valgnatten:
- november
Fire dager etter valget utropes Joe Biden til vinner.
– Amerika. Jeg er beæret over at dere har valgt meg til å lede det storslåtte landet vårt, skrev Biden på Twitter.
Siden valgdagen har Trump levert flere søksmål mot det han hevder er valgfusk, som domstol etter domstol har forkastet. Han er ikke klar for å erkjenne valgnederlag.
– Det enkle faktum er at dette valget er langt fra over, sier han etter at Biden blir utropt til vinner.
- november
Det amerikanske organet General Services Administration (GSA), som har ansvar for å gjøre offentlige midler og kontorer tilgjengelig for den som skal overta som president, gir først 24. november Biden formell beskjed om at arbeidet med å overføre makten kan settes i gang.
Les også: Slik jobber Team Biden i overgangen
President Donald Trump skriver på Twitter at han har gitt grønt lys for godkjenningen, men understreker at han ville fortsette kampen for å endre valgresultatet.
les også Amerikanske valgmyndigheter: «Det sikreste valget i amerikansk historie»
- november
Donald Trump lover at han vil respektere resultatet av valgmennenes avstemning 14. desember, og forlate Det hvite hus dersom Biden velges. Han erkjenner imidlertid fortsatt ikke valgnederlag, og fortsetter å komme med påstander om valgfusk.
Han påpeker samtidig at han mener valgmennene «vil gjøre en feil» dersom de stemmer frem Biden.
les også USAs justisminister: Ikke funnet bevis for valgjuks som ville endret resultatet
- desember
Delstaten California godkjenner resultatet fra presidentvalget 3. november, og sørger for at påtroppende president Joe Biden får mer enn 270 valgmenn.
Denne delen av valget er ofte regnet som en formalitet, men de mindre kjente mekanismene i valget av amerikansk president har blitt mer synlig i år, ettersom president Donald Trump nekter å godta nederlaget og fortsatt forsøker å få endre valgresultatet gjennom søksmål.
Samme dag blir det kjent at Donald Trump skal ha ringt Georgias guvernør og presset ham til å prøve å overbevise delstatens lovgivere om å omgjøre Joe Bidens seier.
les også Trump skal ha ringt kongressleder i Pennsylvania: «Hva kan vi gjøre for å fikse det?»
- desember
Justisministeren i Texas ber USAs høyesterett om å gripe inn og ugyldiggjøre valgresultatet i fire vippestater. 17 delstater støtter Texas i søksmålet, som blir avvist av høyesterett 12. desember.
les også Melder seg ut av partiet i protest mot Trump
- desember
I det amerikanske valget velges det såkalte valgmenn fra hver delstat. Vinneren av delstaten får alle valgmennene. Totalt er det 538 valgmenn fordelt på de 50 delstatene, samt Washington, D.C.
Les også: USAs valgordning – så skjevt kan valget bli
- desember leverer valgmennene inn sine stemmer, og som valgresultatet tilsier får Joe Biden 306 stemmer mot Trumps 232. Dermed tar Biden et gigantisk skritt mot å bli USAs 46. president.
les også Trump slår tilbake mot McConnell: – For tidlig å gi opp
- januar
Washington Post avslører at Donald Trump i en telefonsamtale med valgansvarlig Brad Raffensperger i delstaten Georgia blant annet ba ham om å «finne 11.780 stemmer».
Les også: Kraftige reaksjoner etter Trump-opptak: − Mye verre enn Watergate
Det ble gjennomført flere omtellinger av valget i Georgia, Joe Biden ble kåret til vinner alle gangene.
- januar
Dagen før Senatet skal godkjenne valgmennenes stemmer blir et annet viktig valg avgjort i Georgia: Kampen om de to siste plassene i Senatet.
Før omkampen hadde republikanerne 50 av 100 plasser i Senatet, mens demokratene hadde 46. I tillegg støtter de uavhengige senatorene Angus King og Bernie Sanders Joe Biden.
Demokratene vant begge omvalgene, og dermed sikret Joe Biden seg flertall i Senatet, ettersom visepresidenten avgjør ved stemmelikhet.
Les også: Dette betyr det for Biden
- og 7. januar
Timer før den amerikanske kongressen samles for å godkjenne valgmennenes stemmer og Joe Biden formelt skulle bli valgt, taler Trump til sine tilhengere utenfor Det hvite hus.
Han oppfordrer dem til å marsjere mot Kongressen. Kort tid senere har demonstrantene brutt barrierene og kjempet seg inn i kongressbygningen.
Bildeserie: Se dramaet fra innsiden
Politikerne, ansatte og journalister på innsiden må evakuere for å komme seg i sikkerhet. Etter fire timer har politiet og sikkerhetsvaktene tatt tilbake kontrollen over kongressen.
les også VGs team i Washington: Slik var de dramatiske timene
Én kvinne blir skutt, og minst fem personer mister livet i opptøyene.
Til slutt kan kongressen samles igjen, og formelt godkjenne Biden som USAs neste president. Samtidig lover Trump en fredelig maktovertagelse.
Allerede samme kveld tar flere demokratiske kongressmedlemmer til orde for å stille Donald Trump for riksrett. Andre ber visepresident Mike Pence om å få presidenten fjernet ved hjelp av det 25. grunnlovstillegget.
Angrepet blir fordømt av en rekke tidligere presidenter og ledere fra hele verden.
Les også: Alle presidentens menn
- januar
Donald Trump erkjenner i en video på Twitter at han ikke kommer til å styre USA de fire neste årene.
– Å være deres president har vært mitt livs største ære, sier han.
Samtidig går han hardt ut mot demonstrantene som angrep Kongressen.
Samme dag må Trump se flere fra egen regjering og ansette ved Det hvite hus velge å trekke seg fra sine stillinger.
- januar
Allerede 6. januar blokkerte flere sosiale medier Trump fra å poste nye innlegg. 9. januar blir hans Twitter-konto med 80 millioner følgere stengt permanent.
Presidenten har som kjent brukt blant annet Twitter aktivt i hele sin presidentperiode, og spesielt etter valget har han foretrukket å legge ut videoer fremfor å innkalle til pressekonferanser.
les også USA-ekspert om Trump-utestengelsen: – Kanskje burde Twitter ha stoppet ham tidligere
- januar
Demokratene legger formelt frem et forslag om riksrett mot Donald Trump, som de er klare til å stemme over, dersom ikke visepresident Mike Pence iverksetter det 25. grunnlovstillegget.
Det vil si at Pence og et flertall i regjeringen må erklære Donald Trump ute av stand til å utføre sine plikter, for så å avsette ham, slik at visepresidenten umiddelbart trer inn som fungerende president.
– Det er en fortsettelse av den største heksejakten i politikkens historie. Det er veldig farlig og skaper et voldsomt sinne, sier Trump om en mulig riksrettssak.
les også Parler er tatt av nettet
- januar
Representantenes hus i den amerikanske Kongressen stemmer for å be visepresidenten om å fjerne Donald Trump ved hjelp av det 25. grunnlovstillegget. Mike Pences svar: Nei.
les også Trump advarer Demokratene: – Vær forsiktig med hva du ønsker deg
- januar
Ettersom Pence ikke ønsker å bruke det 25. grunnlovstillegget, går demokratene videre med sine planer.
Et flertall i Representantenes hus, inkludert en håndfull republikanere, stemmer for at president Donald Trump skal stilles for riksrett i kjølvannet av forrige ukes angrep på Kongressen i Washington, D.C.
les også Riksrettskaoset: Slik kan demokratene felle Trump
Han blir dermed den første presidenten i historien til å bli stilt for riksrett to ganger. Han ble i februar 2020 frikjent for både maktmisbruk og i å hindre Kongressens arbeid.
Dette er anklagene mot ham i den nye riksrettssaken:
Trumps gjentatte, falske påstander om at han vant presidentvalget.
Trumps tale 6. januar, før hans tilhengere stormet Kongressen.
Trumps telefonsamtale til den valgansvarlige i delstaten Georgia, for å finne nok stemmer til å omgjøre resultatet i Trumps favør.
Les også: Dette vil en riksrettsdom bety for Trump
- januar
I en video lagt ut på YouTube-kontoen til Det hvite hus, tar Donald Trump farvel som president og med det amerikanske folket.
– Idet jeg avslutter min tid som president, står jeg stolt foran dere over hva vi har utrettet sammen. Vi gjorde det vi kom hit for å gjøre – og så mye mer, sier han.
-
januar tok Melania Trump farvel som førstedame.
-
januar
For første gang på over hundre år uteblir en avtroppende president fra innsettelsesseremonien. Donald Trump holder i stedet en egen avskjedsseremoni på en militærflyplass i Maryland kl. 14 norsk tid.
Klokken 17 norsk tid starter seremonien for Joe Biden i Washington D.C., mens selve innsettelsen starter kl. 18.
les også Dette er Bidens utvalgte
Det blir ingen folkefest, men blant annet vil 1391 virtuelle deltagere, 95 hester og ni hunder delta. Tidligere presidenter som Barack Obama, George W. Bush og Bill Clinton vil være til stede under innsettelsen.
Myndighetene er bekymret for sikkerhetssituasjonen etter stormingen av Kongressen 6. januar. Ifølge FBI planlegges det protester i Washington D.C. Over 20.000 soldater fra nasjonalgarden er mobilisert for å sørge for sikkerheten i byen.
Slik har du aldri sett Washington D.C.: Flere soldater enn i Syria, Irak og Afghanistan
Et amerikansk taktskifte åpner ikke veien for en palestinsk stat
Et amerikansk taktskifte åpner ikke veien for en palestinsk stat
Med Joe Biden innvarsles et taktskifte i USAs Midtøsten-politikk. Ingen må tro det åpner veien for en palestinsk stat.
Foto: Marvin Halleraker
I går 16:22
Da den nyvalgte president Obama i juni 2008 holdt sin berømte Kairo-tale, skapte han enorme forventninger i Midtøsten. Ikke minst jublet desillusjonerte palestinerne, som øynet en alliert i Det hvite hus.
Åtte presidentår senere hadde ikke Obama kommet en millimeter nærmere en israelsk-palestinsk løsning.
Et avgjørende valg for Biden og for demokratiet i USA
]
De som er opptatt av amerikanske valg, har lenge holdt øye med Georgia.
Sørstaten var en gang hjemmet til borgerrettsikonet Martin Luther King Jr., som startet sin kamp for velgerrettigheter fra baptistkirken Ebenezer i Atlanta. Men de siste tiårene har den politiske ledelsen i Georgia vært dominert av republikanere.
Stor tilflytting til storbyområdet rundt Atlanta har imidlertid brakt nye velgergrupper til delstaten. Og i november i fjor klarte Demokratene for første gang siden 1992 å vinne et presidentvalg i Georgia.
Valgseieren her ble imidlertid den mest knepne for Joe Biden.
På toppen av det hele ble ingen av de to senatorvalgene i Georgia avgjort 3. november, fordi mer enn to kandidater stilte til valg da. Ifølge delstatens valglov må en kandidat få mer enn 50 prosent av stemmene for å vinne.
Derfor er det på nytt valg i Georgia.
Et demokratisk mirakel vil hjelpe Biden
Joe Biden er avhengig av at begge de demokratiske kandidatene vinner for at hans parti skal få flertall i Senatet. Får han det, kan han mye lettere få vedtatt lover og budsjetter samt utnevne ministre og dommere.
Demokratenes donorer har brukt mer enn 2 milliarder kroner på valgkampen i Georgia de siste ukene, fordi så mye står på spill.
Statistisk sett skal det imidlertid være vanskelig for de to demokratiske kandidatene å vinne.
I november møtte mange demokratiske velgere opp for å stemme Trump ut av Det hvite hus. Det er ikke sikkert at de samme velgerne orker å stå i kø i et nytt pandemivalg, for å stemme på den 33 år gamle journalisten Jon Ossoff, som har stilt til valg før og tapt. Eller på den afroamerikanske pastoren Raphael Warnock, som leder menigheten i baptistkirken til Martin Luther King Jr.
Jon Ossoff og Raphael Demokratene Warnock håper å følge opp Joe Bidens valgseier i dag. Foto: Jonathan Ernst / Reuters
Har Trump gjort skade?
Donald Trump kan imidlertid å ha gjort det vanskeligere for de to republikanske kandidatene å vinne.
For Trump har drevet mer valgkamp for seg selv enn for republikanerne David Perdue og Kelly Loeffler de siste ukene.
HJELPER HJELPEN FRA TRUMP: Kelly Loeffler og Donald Trump sammen på folketmøte mandag. Foto: SANDY HUFFAKER / AFP
Mandag kveld la han fram en rekke usanne påstander om hvor mye juks det var ved valget i Georgia i november. Han hevdet at teknologien i valgmaskiner var tuklet med, at velgere under 18 hadde stemt og at avdøde eller fraflyttede velgere også hadde gjort det.
Han fortalte republikanske velgere at systemet er rigget i den ene setningen – og ba dem gå ut og stemme i den neste.
Hvordan vil disse velgerne tolke et slikt budskap?
Flere republikanere i Georgia mener Trump har ødelagt for partiets oppslutning ved senatsvalget med uttalelsene sine.
– Jeg er svært skuffet over både tonen og budskapet til Trump, sier viseguvernør Geoff Duncan til CNN.
Brad Raffensperger har åpenhjertig kritisert anklagene om valgfusk Trump la fram da han ringte innenriksministeren. Foto: John Bazemore / AP
Viktige dager for USAs demokrati
Det som har skjedd etter presidentvalget i USA, har sjokkert både verden og mange amerikanere.
Ikke minst har mange republikaneres fortsatte støtte til Trumps anklager om valgfusk gjort det.
Onsdag vil en stor gruppe republikanske senatorer og kongressmedlemmer stemme nei til å godkjenne valgresultatet fra presidentvalget, når valgmannsstemmene fra delstatene skal telles opp på Capitol Hill.
Det har aldri skjedd før.
For få uker siden var det få som trodde at noe slikt i det hele tatt kunne skje.
Midt oppe i alt dette har flere republikanske ledere i Georgia stått fram som det amerikanske demokratiets forsvarere.
En av dem er Brad Raffensperger.
Han er innenriksminister i delstaten og ansvarlig for gjennomføring av valg, og det var ham Trump ringte til i helga og ba ham «finne» 11.780 stemmer slik at Trump kunne vinne valget.
Raffensperger stemte selv på Trump, men avviser kravene hans og sier at valget i Georgia 3. november gikk riktig for seg.
De siste ukene har han og assistenten hans, Gabriel Sterling, fått drapstrusler rettet mot både seg selv og familiene sine fra Trumps tilhengere.
KØ SOM KUNNE VÆRT UNNGÅTT: Velgere sto i kø i mange timer for å forhåndsstemme i Georgia i oktober. Foto: Michael Holahan / AP
Ble anklaget for velgerundertrykking
Interessant nok er det ikke lenge siden Raffensperger var en av Demokratenes største syndebukker.
Før presidentvalget fikk han hard kritikk for bevisst å ha gjort det vanskelig for fattige og minoritetsvelgere å stemme i Georgia.
Delstaten har ved de siste valgene hatt strenge regler for hvilken legitimasjon velgerne må framvise. I flere folkerike valgdistrikter har det også vært mange timer lange køer fordi myndighetene ikke bruker nok penger på å gjennomføre valg, og etablerer mange nok valglokaler.
Ved valget i november så det derimot ut som denne situasjonen hadde bedret seg noe.
Demokratene vant for første gang på 28 år. Og etter valget ble republikanerne, som hadde hatt ansvar for valggjennomføringen, noen av de sterkeste forsvarerne av den demokratiske prosessen.
Gabriel Sterling sang selv ut på en pressekonferanse i desember. Han stemte på Trump og sier han alltid vil være republikaner, men han mener likevel Trumps angrep på valggjennomføringen har skapt farlige situasjoner.
Det fortalte han om i denne podkasten fra New York Times.
Gabriel Sterling holdt mange pressekonferanser om stemmeopptelling og omtelling i Georgia etter valget. Til slutt ble han rasende på president Trumps anklager. Foto: Michael M. Santiago / AFP
Varig skade
Valget i Georgia vil sannsynligvis trekke langt færre til stemmelokalene og postkontorene enn presidentvalget gjorde.
Kanskje vil det bli avgjort av hvor mye Trump har undergravd tilliten til demokratiet blant sine tilhengere.
Dersom de ikke tror at det nytter å møte opp for å avlegge en stemme, kan de gjøre Joe Biden en stor tjeneste og sørge for at Demokratene vinner en sjokkerende seier som sikrer dem 50 senatorer. Da kan visepresident Kamala Harris avgjøre viktige avstemninger i Bidens favør.
Uansett vil det ta tid før vi vet hvor store varige skader USAs demokrati har fått av det som har skjedd de siste to månedene.